Trøtt i trynet og med en voksende hodepine gledet jeg meg fortsatt til den første økten i dag. Den hadde vi nemlig med den fantastiske Julie Pike! Jeg ble like inspirert av henne i dag som jeg ble sist; om ikke mer. Hele væremåten hennes sammen med måten hun jobber på setter i gang hodet mitt og jeg blir superinspirert hver gang! 12 mai skal vi ha ny fotoshoot med henne, og jeg har allerede mange ideer. Gleder meg stort!
Hodepinen satt godt, og midt i økten i dag måtte jeg be om en smertestillende av Anne Lene. Jeg fikk en merkelig rosaaktig pille med en rød trekant på etiketten. Hmmm. Anne Lene anbefalte en halv, men det ble til at jeg tok en hel og etter det havnet jeg i la-la-land. Svaiet rundt som en stein måke og kroppen prikket overalt. Hun bør ta med seg den esken til Italia, en sånn en er fin for å få i gang fantasien til bildeoppgavene!
Helga gikk med på mye rart, blant annet musikkmaratonet på Oscar med Tele og gjengen. Jeg var temmelig nervøs, for det er pokker meg ikke hvem som helst som får spille på Oscar! Jeg håpet bare at jeg var god nok til å ikk drite ut Tele, som var den som hadde navnet sitt på programmet. Hun spilte først en sang alene før vi andre i bandet kom opp og skulle spille to låter til. Jeg blåste meg opp og gjorde meg klar til å entre scenen da Tele introduserte meg først. Trommestikkene godt i handa, rett i ryggen, blikket godt festet på trommesettet, ta sats og.... bang.
Ja, mine damer og herrer; Kine Jensen; langflat på scenen. Det er da alle bildene av Miss Universe og alle kjendisfallene går i reprise i hodet ditt og du ikke kan gjøre annet enn å kave deg opp, snu deg mot publikum, neie pent og krype rolig bak trommesettet. Blåmerket på kneet mitt minnet meg på at det ikke hadde vært et mareritt dagen etter. Men kort oppsummert: konserten gikk fint, vi fikk skryt og jeg fikk en historie i garderoben etterpå om en annen snublende trommis som overskygget meg totalt. Jeg hadde i det minste ikke bar overkropp og nisselue på da jeg falt...!
Resten av helgen gikk med på gåturer i skog og mark mens jeg diskuterte økonomi med mamma (lette emner i skævven er for pyser), søndagsmiddag hos mormor, en fotballkamp som bare skal glemmes og en tur på sprangstevne på Fredrikstad Ridesenter. Var moro å se igjen kjente ansikter, nye hester og vandre litt i gamle trakter igjen. Savner å ri igjen, gitt. Savner Hillory'n og Ronja'n min også. Men, den tiden er over for denne gangen. Nå om dagen går all tid med på fotofotofoto, rusing på rosa piller og snubling på scener. Og da er det ikke igjen tid til stort annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar