"I'm letting go to see if you'll hold on to me"

Det var en gang... en søndag da Kine stod opp med riktig bein - men tråkket på en hårspenne og hadde egentlig vært better off ved å stå opp på feil bein.

Den fortellerteknikken jeg har lært, er å la publikum lure på hva som faktisk skjer. Trekke egne konklusjoner. Skape sin egne lille historie i hodet sitt. Vær så god. Trekk. Skap. Snipp, snapp snute, Kine kunne egentlig bare snudd seg i senga igjen og håpet på jul.

Stort mer skal jeg ikke si, annet enn at jeg er veldig sliten.

Men det fine er at selv om jeg meldte avbud på tur på Speilet med Oda og Martine på fredag pga at jeg måtte få gjort skolearbeid, så kom de på døra med kake. Og i går var jeg så sliten etter jobb at jeg gikk inn i euforisk fniseanfall mens vi tre var på Speilet. Og fordi jeg inspireres av venner og andres blogger, så skal jeg også kjøre en "dette-hadde-jeg-på-meg-på-Speilet-med-Oda-og-Martine" fordi jeg var fornøyd med antrekket i går.

speilet outfit1 by kinjen featuring Bottega Veneta shoes

Men jeg var faktisk såpass våken at jeg så risken før den kom - og sprang på do da jeg så "disse-var-på-byen"-mannen fra Fredrikstad Blad kom inn døra. Instinktet seiret, men jentene ser så fine ut så :)

I dag gikk lufta ut av meg, og jeg er litt bekymret, for det kjennes ikke ut som om den har tenkt å komme tilbake enda. Med tanke på hvordan neste uke ser ut, bør den forte seg som faen tilbake - NU. Ellers ligger jeg tynt an.

Det nye Kings of Convenience-albumet er forresten jævlig bra. Det kan passe bra på den nye ipoden som kommer i morgen. Squee!