"You can stand under my umbrella, you can stand under my Tombrella"

...ellah ellah, eh eh eh, under my Tombrella, ellah ellah, eh eh eh... Se for dere den sangen med ukulele, banjo, cello (spilt som gitar) og kontrabass. Det lukter schlager.

Som dere sikkert forstår, så var Tom McRae like genial som alltid. Det var på randen til at jeg gikk rundt med noe som lignet kjærlighetssorg dagen etter fordi konserten var slutt. Det er magi når den fyren holder på. Og når magien er slutt og man må returnere til den "vanlige" verden, er det ikke rart man lengter tilbake og vil se alt en gang til. Da skulle jeg forsåvidt ha valgt meg en annen plass å stå, ettersom den ENESTE bajasen på konserten endte opp ved siden av meg. Dette var en eldre bajas (grått hår, øl og skjorte med krage oppi sin nykjøpte McRae t-skjorte - ugh!) som ikke kunne mye tekst, men som selv var overbevist om at han kunne. Og toneleiet lå på en solid sur dur gjennom hele konserten. Hadde jeg vært litt større av vekst, hadde jeg vippet han over kanten på galleriet.

På hver konsert som holdes i verden er jeg overbevist om at det finnes en slik bajas. Oda og Anna, som var mine konsertkamerater, hadde et fint uttrykk på det: "hell yeah!-person". Det vil si, den som står og headbanger og roper "hell yeah!!!" når artisten enten spiller en ballade, eller når artisten i grunn er en melankolsk fyr som Tom McRae. Noen som kjenner igjen konsertopplevelser med slike skapninger?? Tenk litt etter og jeg tror det dukker opp et tryne eller to.

Men bajas aside; jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg av Tom. Da han startet alene med Alphabet of Hurricanes som gled inn i Me & Stetson med hele bandet og SÅ inn i Karaoke Soul (som jeg ønsket meg mest av alt - derfor er det nye ønsket at han spiller Won't Lie neste gang), var sidemannen stengt ute av hodet mitt for lenge siden. Andre høydare var I Still Love You med ukulele som gled inn i en lang rant på McRae-vis, som videre gled inn i "Umbrella" av Rhianna med en god tvist av selvpromotering av de røde paraplyene som ble solgt på merchandise - også kalt Tombrella. Vi fikk Bloodless unplugged. Vi fikk Silent Boulevard og Please så det rumlet i veggene. Han gjentok suksessen med å dele opp publikum på midten for å synge End of the World News sammen med han. Boy With the Bubblegun med cellosolo og band og masse innlevelse som avslutning gjorde hele greia komplett.

Alle skuffene mine er holdt av til Tom nå, i tilfelle han vil ha med seg bandet også. Det er nok av plass, guttær.

Dagens rant. Det skal komme mer bilder og mindre tekst snart, men når det kommer til mine elskede artister må jeg få ut litt kjærlighet.

Fram til neste gang, god påske til alle! Noen som har kjøpt seg påskeegg og ikke har klart å holde seg unna enda....? Si ja, så jeg slipper å føle meg så skyldig alene, a'....