For tredje gang high fivet jeg med mamma i formiddag fordi filmen ENDELIG var ferdig. Så eksporterte jeg den og skulle kjøre en siste visning før den ble erklært ferdig. Åååh, der er den en flekk! Faen, laget har lagt seg en millimeter på innsiden av bildet på.... HELE SCENEN??! Nnnghæææh, en fargeendring! Ja. Dere kan tenke dere jeg er artig å ha i hus om dagen.
Så da satt jeg her med overnevnte og legger lag på nytt. Jeg har insett at jeg er en manisk jævel når det kommer til perfeksjonering for lenge siden, men at jeg skulle være en SYKELIG, forvridd, fnisende manisk jævel, vel.... det har jeg fått erfare nå. Jeg får en merkelig leamus i øyet hvis ting ikke er perfekt på det jeg gjør. Eller, jeg tar tilbake ordet. Jeg er ikke ute etter "perfekt" i den forstand av teknikk, gjennomførelse osv. Er mer snakk om at følelsen er rett, og at-det-ikke-er-lyse-striper-på-høyresiden-av-bildet-så-det-tar-oppmerksomheten-bort-fra-den-følelsen.
Om dere skjønner....?
Ok, ok, jeg er snart ferdig. Den er i boks any second! Jeg lov- øøøh, nei. Jeg lover ingenting. Den er ferdig når den er ferdig. Ja. *fnis*
Jeg har forresten hentet 5 filmer fra fremkalling i dag, med bilder fra Venezia og behind the scenes på make believe. Skal få scannet dem når galskapen er over, for er virkelig fornøyd med noen av dem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar