"I lost my mind long ago, down that Yellow Brick Road"'

Godeste Angus Stone får sagt det. Det er deilig å kunne miste alt vett, for uansett går den gule brosteinveien videre, og man ender alltid opp et eller annet sted. Det er dag 2 av eksamen, og allerede er vettet mitt på lang vei ned denne gule veien. Hurra :)

Selvfølgelig er det en positiv ting! Jo mer vettløst, jo mindre kjedelige bilder = hurra! Eksamenen vår dette semesteret er virkelig genial; vi skal lage en presentasjon av oss selv som fotografer og skal blant annet levere en portefølje. Første tanken var gulp! etterfulgt av hmmm.... som i går kveld endte i eureka! Jeg har mildt sagt vært frustrert nok til å rive ut øyenvippene mine når jeg tidligere har satt meg ned for å sette sammen en portefølje. Bildene mine har vært all over the place, og det er mange darlings, og flesteparten av de darlingsene passer ikke sammen.

At jeg ikke har sett det før, er én ting, og en annnen ting er at det egentlig har lagt foran nesa mi hele tiden. Jeg er veldig glad i detaljer, ofte quirky detaljer, og noen av dere kjenner jo min kjærlighet for å henge ting i trær og fotografere det. Så hvorfor ikke blande slikt med portretter? Det er portrett og livsstil jeg vil fokusere på fremover (sammen med egne prosjekter), så hvorfor ikke kombinere dette med klokker i trær og fargede baller i bekker? Snakk om å gjøre det vanskelig for seg selv, Kine.

Nå babler jeg. Fullt klar over det. Saken er, at jeg er høy på koffein og posen med smågodt jeg fikset meg i Sverige i går for å holde blodsukkeret stabilt under eksamen - døgnet rundt. Så litt pain in the ass kan jeg bli - men til gjengjeld har tre snasne ideer meldt ankomst, og jeg er litt gira. Så unnskyld meg, jeg skal tusle litt videre ned den gule brosteinveien. Jeg likte meg virkelig her.