"you know, you know, you know you gotta take a bow and do it your way"

Dette er rart. Dette er vanvittig rart.

I dag er første skoledag. Nye studier. Pensumbøker. Nye forelesere. Sene kvelder med nipugging til eksamen nærmere jul. Høstferie har vi ikke sett. Julaften blir en tidlig kveld etter kun ett glass vin og litt kalkun fordi man er så utslitt etter første semester. Romjula blir brukt på å sjekke nettet ørten ganger om dagen for karakterer.

Men ikke jeg. Jeg går ikke på skole lengre. Jeg er ikke student. 15 års skolegang ligger bak meg. 15 år med opp- og nedturer. Noe nyttig lært. Annet untyttig - men som overraskende fortsatt sitter. Helt siden barnehagen har jeg følt meg "fanget", i mangel av et bedre ord. Det bor nok en liten "peace, love and freedom"-gjøk i meg som ønsker å leve livet sitt slik hun selv vil. Ikke bli styrt av tider, og å måtte lære noe man ikke kunne brydd seg mindre om. Ikke misforstå; jeg har lært masse jeg er takknemlig for. Virkelig. Selv om jeg kunne vært foruten visse ting. Det er da to sider av en mynt....

Alle mine venner har første skoledag i dag, noen med kleine gjenforeninger av personer de IKKE ville treffe igjen, andre på nytt studium og noen i ny by. Jeg ønsker dere alle lykke til, kjære venner! Flinke er dere :)

Jeg sitter i Gamlebyen ved en pult i et studio som kalles "midt i Gamlebyen", med navnet mitt på døra. "Fotograf" står det foran navnet mitt. Så er det nå dét jeg er. Og jeg ville ikke byttet dette bort for noe i verden. Dette har jeg drømt om så lenge. Dette kommer jeg til å klare.

Det har skjedd så mye dette året, uten at det har vært spesielt merkbare endringer. De har bare glidd inn i hverdagen som det mest naturlige i verden. Selvølgelig blir det rart når pappa og Anne flytter ut av huset på Trosvik. Både Gina, Einar og jeg har vokst opp i det huset, og det blir rart. Men jeg kan nesten ikke vente til å besøke familien min i det nye huset. Selvfølgelig er det også rart å være eneste gjenværende i Fredrikstad av venninneflokken. Men de er da ikke så langt unna! Jeg kan dra til dem, og de kan dra til meg. Og i mellomtiden fikser jeg meg fint her with a little help from my friendsfamilyphotography....

Det vanskeligste med det hele blir nok å venne seg til å ikke tilføye "student" på slutten av alle setninger når jeg skal kjøpe noe. Vær snill å stoppe meg hvis dere ser jeg drar opp studentbeviset uten å tenke. Så nå sitter jeg her. Hallo, verden! Ground control to major world; mitt navn er Kine Jensen, 21 år. Yrke: fotograf.