"I'll just be here"

Ikke at det har vært så mye tekst i de siste innleggene mine, nei. Det har seg liksom sånn at undertegnede har litt vansker med å sette ord på ting om dagen. I tillegg til å ikke komme seg opp av sengen etter 11 timers søvn, så har det bare gjeldt å holde seg selv i sittende stilling og stille kaffen på intravenøst påfyll.

Jeg koser meg i studio om dagen altså, det er ikke det. Vi har fylt opp med stearinlys, lykt utenfor døren og det blir liksom aldri slutt på pepperkakene. Pappa er mester i å varte opp. Vi er bortskjemte med han i hus.

Det er bare.... ja. Ser du? Ordforrådet stopper der. Det er ikke det at jeg ikke har det bra. For jeg har det ille bra. Det er bare det at det er statiske signaler ute og går. Følehornene mine går i kryss. Det er den beste måten å forklare det på.

Livstegnet ble vel kanskje mer en bekymring for enkelte av dere (slapp av, pappa), og en anledning til å krysse ut "Kine har noe rart for seg igjen". Når jeg tenker etter det, skal jeg krysse den ut selv, for en gangs skyld. Så om dere har meg unnskyldt; jeg skal gå og klikke ut beviset på at jeg har innsett at det er slik det foregår i sentralen bak panneluggen. Over og ut.