"I'm coming up only to hold you under"

Ja, folkens. Dette er det som er igjen av Macen min. Omslaget.

Lang historie kort; i går da jeg satt meg ned etter en lang fotografering for å sortere bildene mine, åpnet jeg gode gamle Mac. Svart skjerm. Hm. Restart. Svart skjerm. Rynke bryn. Restart. Svart skjerm. Panikk. Google "macbook black screen", få opp terminologien "black screen of death". Hysteri. 

Etter hjelp fra google og venner med peiling, fikk jeg til slutt kondolanser. Og etter en tur på selveste sykehuset (verkstedet) i dag, ble den offisielt erklært død. Av en eller annen morbid grunn var det vanvittig ekkelt å se Macen min åpnet. Og enda verre ble det da jeg fikk en søppelbøtte med Mac-deler i opp i trynet. Oppi der skulle Macen min også. For å toppe morbiditeten, sa jeg pent; "greit, kast den. Men vent til jeg har gått, dette vil jeg ikke se." 

Så da sitter jeg her. På iPhonen min, som blir arbeidsplassen en ukes tid framover. Ny Macbook Pro er bestilt, men jeg må vente en ukes tid på den, for de hadde ikke Macer med matte skjermer på lager. Jeg er litt tom.

MEN... jeg fikk reddet alt som lå inne på den avdøde. Heldigvis. Det er kontoen min som lider mest.

Så, dere; jeg håper på forståelse for julegaver på budsjett i år. Nå er det mental omstilling til FFK-kamp. Vinn for byen, meg og den døde Macen min, guttær. Por favor!