Det var en varm ettermiddag da alle hadde bestemt seg for å møtes på stranda, drikke vin, spise snacks og kose oss til sola gikk ned. Mellom slagene hadde vi tre dratt opp i leiligheten før vi skulle ned på stranda igjen. Vi hadde ligget og stekt i sola hele formiddagen, og bestemte oss for å ta en kjapp dukkert i bassenget på området ved leiligheten. Vel oppe igjen, kommer vi opp til døra. Og pappa banner høyt.
For nøkkelen lå i leiligheten. Resten av gjengen var på stranda. Og vi hadde ingen telefoner på oss. Og det var da det godt gjemte helteinstinktet mitt slo inn. Vi har alle et ønske om å være like kule som heltene våre. Jeg så alle mine helter passere meg i revy mens jeg overveide bragden; Sydney Bristow slo baklengs salto foran meg, Angel klatret opp en loddrett vegg, River klina ned tre svære mannfolk på 0,8 sekunder, Jack Sparrow løp hylende forbi meg og i et fjernt ekko hørte jeg Maximus rope "are you not entertained?!"
"Jeg klatrer over veggen", sa jeg. Stillhet. Pappa glante på meg. Bestemor løftet hendene til ansiktet og utbrøt "nei gudameg, jenta mi, det må du ikke finne på." Og før jeg visste det, stod jeg der i kliss våt bikini, klar til å klatre over en HØY vegg for å redde dagen. Videre må historien illustreres...
HØY vegg
opp her...
æææh, så høye vegg...!
klatre ned her på bare føtter...
og åpne døra og redde dagen
Altså, dette virker kanskje ikke som verdens største bragd, men det var det for meg! Jeg snakker om pingla Kine som brukte en hel gymtime på ungdomsskolen på å tørre å stupe kråke. Jeg er en katastrofe når det kommer til høyder, grasiøs fysikk og koordinasjon. Jeg anser meg selv på høyde med Davy Jones nå, altså. Og for å minne dere på; kliss baut. Bikini. Barbeint. GLATT. HØYT.
And don't you forget.
The end.
3 kommentarer:
Du er tøff!!!
TAKK :D :D
My hero!
Legg inn en kommentar