"bad times come, but we're not there; we're in the shade, so we don't care"

Hellåååw. Etter en heller lang og trang flytur med litt for mange sinna unger, er vi på plass i varmen, og jeg har allerede blitt solbrent. Vi drikker vin som saft, og er heller salige i blikket mesteparten av dagen. Små lurer på solsenga kan forekomme.

Og for å gjøre dette klart; jeg skriver ikke dette for å verken skryte eller braute. Jeg vet det snør hjemme. Jeg vet dere lider. Og jeg har ytterst stor medfølelse med dere. Derfor håper jeg heller på at dere ser på dette som en mulighet til å reise med meg. Ja?

Jeg blogger og nerder fra leiligheten. Hurra :) Jeg trener litt, flinke meg. Jeg leser Never Let Me Go, som allerede etter få sider, er veldig lovende. 

Så vi snakkes! Dette er første, og høyst sannsynlig siste Photo Booth-bildet jeg publiserer. Så vet dere det. Det er for å bevise at; her er jeg. For real. Og dere som tviler, kan se på hårsveisen min. Får jeg slik hår med vannet fra norske dusjhoder? I think not.