"who are you to make me feel so good?"

Det later til at jeg hadde en del å komme med i helgen. Det har seg også sånn at jeg lever sukkerfritt om dagen (av prinsipp, hovedsakelig, for å se hvor lenge jeg kan gå... og nå har det gått så langt at jeg ikke har lyst på det mer, men det er en annen sak.....), men i kveld på kino ble det mørk sjokolade og popcorn; det resulterer i en overflod av hyperhet og et ønske om å ha noe å komme med. Nesten litt rusa, jeg.

Så da vil jeg fortelle dere om min lille drøm. Ikke drømmene der jeg er en reke og flykter fra fiskebåten eller er på FFK-kamp i vannet i Venezia under Fredrikstadbrua; men de drømmene jeg har om livet, og hvordan jeg vil leve det.

Ooo... dette ble dype greier. Dypt vann, Jensen. Jeg ber om litt godvilje fra dere.

Jeg skal la sukkeret og kveldens inntrykk snakke for seg. Når jeg blir stor (ikke vet jeg når det blir; mulig jeg fortsatt blogger om dette fra gamlehjemmet der jeg sitter med kaffekoppen i den ene handa og "I shoot people for a living"-smykket mitt fortsatt hengende rundt halsen), skal jeg leve. Virkelig leve. Jeg vil være bohem. Jeg vil bo i en loftsleilighet et sted, med store vinduer, gamle murvegger, overfylt med polaroider og bilder. Der skal jeg sitte midt på gulvet og sortere gjennom bildene for n'te gang. Jeg skal røyke en sigg bare for estetikkens skyld (ja mamma, jeg tuller). Jeg skal fortsatt ha tittelen fotograf. På det tidspunktet er det dét jeg gjør på fulltid.

Jeg skal være litt Anne Hathaway i Love and Other Drugs. Og om det dukker opp en Jake Gyllenhall skal jeg ikke være trist. Og jeg skal prise meg lykkelig hver dag for at jeg er frisk. Hver dag.

Ellie Goulding-manien inspirerte meg til noen selvportretter i dag. Nuvel. Man tager det man haver.