"I'm just a struggling vagabond, but I get by well on my own"

Iblant er det veldig tungt å plukke opp kameraet og fotografere. Det er fryktelig motsigende, i og med at jeg elsker fotografi og føler på hele meg at det er dette jeg skal drive med.

Forrige uke hadde jeg ei jente hos meg på en slags "arbeidsuke" i to dager, noe jeg skal fortelle mer om siden. Jeg oppfordret henne hele tiden til å fotografere, fotografere, fotografere. Hva som helst, så lenge det ga henne noe. Alle foreleserne på Bilder Nordic gjør akkurat det samme, og jeg kjente meg litt råtten der jeg stod og sa "ta MASSE bilder!" når jeg ikke gjorde det samme. Jeg tar bilder, men ikke så mye som jeg kunne gjort (merk at jeg ikke skriver burde her...).

Såpass mye selvinnsikt som jeg har tatt meg tid til å syssle med, så forstår jeg hvor problemet mitt ligger. Det er ingen andre i veien for meg enn meg selv. Mine latterlige krav til meg selv hindrer meg i å tro på meg selv og ideene mine. Lille djevel-Kine sitter på skuldra mi of vifter med halen i et grusomt rødt antrekk og poker meg med høygaffelen sin. Du tror ikke på ideene mine, sa du? Challenge accepted!

Si hei til mitt nye prosjekt:

Noen av dere har kanskje hørt om disse 365 prosjektene? Kort fortalt går de ut på å ta ett bilde hver dag gjennom ett helt år - 365 dager. Jeg har lenge lekt med tanken, og det er utrolig interessant å tenke på hvor mye de første bildene man tar skiller seg fra de siste. Men for ikke lenge siden så jeg et prosjekt kalt 100 days of summer, og dette appellerte mer til meg. I første omgang skal jeg gjennomføre dette. Ett bilde pr dag i hundre dager med tema "sommer". Startskuddet går fredag 1. juni og målstreken er 9. september.

For å forberede meg, tenker jeg pilotbriller, helfylt Starbuckskopp, åpne vinduer og roadtrip til vannet mens volumet skrus opp. Da vil jeg tro at jeg gir sommeren en real velkommen. 

PS. motivasjon tas imot med takk!