"smil til ditt blitzregn, baby!"

Det kom en mann på døra i dag. Med bursdagspakke fra meg til meg. Den stakkars mannen så ikke ut som om han hadde tenkt å ta seg en fjærlett runde på plenen min av lykke anytime soon, og konstanterte at jeg var den første som smilte av de han hadde levert pakke til i dag. Hei, folkens! Hva er gæli med dere?! Det kommer en snill, stakkars mann for å levere pakke med noe artig i, personlig. Så dere slipper å stå i kø på posten bak en som må veie, måle og polstre pakka si før det er din tur. Lærte man ikke at pakker er gøy når man er liten? Har alle vokst av seg naturlig empati? 

Neste gang skal denne mannen få et drops av meg, i alle fall. Chin up, dude. You do good work!

Pakken rev jeg så fort opp mens jeg jumpet rundt som en fjellgeit, at jeg ikke rakk å ta noen bilder. Men regner ikke med at de få av dere som leser her, er interessert i å se en brun boks uansett.

Aldri undervurder den analoge bruken!

Gjør deg klar, trykk på knappen, ooooooog......

Poof!

....lukke øynene, tenke på lykkepiller og vente på at bildet på magisk vis kommer sakte fram.

make believe-blomst! 

Første lille bildet på veggen min av analoge artigheter.

Sammen med Lennart.

Så om du ser et par converse i sidelengs hopp og en blond manke bak et stort hvitt linseøye, så må du smile til blitzregnet, baby!