Lay me down, let the only sound be the overflow pockets full of stones"

Jeg vet hvordan jeg blir når jeg girer meg opp for noe jeg veldig gjerne vil. Og jeg kjenner meg selv-- eller er det kanskje det jeg ikke gjør? Jeg er ikke noe særlig man of science; en stor realist har jeg aldri vært. Fordi jeg tror på at om man drømmer, tror og jobber for det, kan man oppnå akkurat hva man vil. Men realismen har en tendens til å komme og bitch slappe meg til drømmen blir jaget så langt tilbake i tankene at det tar lang tid å lokke den fram igjen.

Så jeg sier som the Smiths; please, please, please let me get what I want this time". Drømmeren skal ikke forsvinne. Hun er her enda.