Akkurat som om det er planlagt, slår regnet aggressivt mot vindusruta i takt med den rake motsetningen av myke toner fra en høytaler. Den morgenen jeg stod opp, listet meg på kjøkkenet og laget kaffe mens jeg drømte meg bort i Tim Walkers verden. Da jeg satt i vinduskarmen og hørte på den gamle mannen som sang Beatles, var som i en dus drøm. Men nå hører jeg hvilken sang han synger. Jeg kjenner smaken av sterk kaffe i ganen, og det kalde gulvet mot bare føtter.
Utover dagen kommer du, skrev jeg. Jeg sa vi glemte tid og at jeg fotograferte polaroid på polariod av deg. Jeg sa vi kastet konfetti mot den gamle mannen, og vi fikk dedikert en Beatles-sang. Jeg sa det fordi det var noe jeg ønsket meg inderlig. Jeg ønsket meg den freden, sikkerheten og harmonien.
Og nå kan jeg strekke ut hånda og ta på deg. Nå vet jeg hvem du er.
1 kommentar:
Det beste som finnes er "å vite hvem du er...."
Så glad for deg Kine <3
Roze :)
Legg inn en kommentar