"as I lay my head down"

Det var ikke meninga å melde meg ut, folkens - really. Jeg har gått inn i den mindre glamorøse fasen av dette fuglelivet, der man har arbeid tredd nedover hodet og null overskudd til annet. Folk har lagt rundt som fluer med influensa, men det virker aldri som om den slår helt ut på meg, og jeg sitter igjen med én vond mandel og bihulene mine har en lei tendens til å snorke meg i søvn. Det er sjeldent jeg har våknet av mine egne snork, dere. Det er rent lite sjarmerende.

La oss glemme at det fortsatt er grått og dødt ute. Jeg glemmer jobb - selv om jeg har en titimers dag foran meg i morgen - og later som om jeg er i en film med farger, fin filmmusikk og fugledans. Join me?