So long, sir, you're in a land where you don't belong"

Det er ikke å gjemme under et muslingskall at jeg har en stor fascinasjon for å se på mennesker. Uttrykk, kroppsspråk, utstråling, the lot. Hvorfor? Tja, vi er en merkelig samling, og vi har så mange små quirks og små ting som gjør oss til de vi er. Vi er fryktelig rare, hele gjengen, egentlig.

Som fotograf, har jeg begynt å se på folk på en litt annen måte enn man kanskje normalt hadde gjort. Jeg kan ta meg selv i å tenke: "håret hennes hadde gjort seg vanvittig bra bak en kattemaske", og "nesa hans er NØDT til å fotograferes i profil med motlys". Eller, som jeg tenker når jeg ser Coco Sumner; "hun skulle jeg gjerne hatt foran kameraet proppet full av energi og med bedhead".

Coco Sumner, eller I Blame Coco, som artistnavnet hennes er, er en av de menneskene jeg skulle gitt mye for å ha foran kameraet mitt. Hun har en attitude, et blikk og et kroppsspråk som skiller seg ut fra andre artister. Jeg mener; se på henne! Ceasar-videoen er virkelig noe jeg kunne tenkt meg å kunne lage selv en gang...