"he's a black magic wielder, some say a witch"

Jeg ligger i den store sengen fylt opp av bøker, papp-og plastemballasje, kamerautstyr, ledninger og tomme brusflasker. Det er så vidt jeg har plass til meg selv, men hver eneste kveld - eller ettermiddag - jeg kaver meg mot soverommet, er jeg i en så dyp sovemedisinrus at jeg så vidt evner å stå. Sengens tilstand er absolutt siste prioritet.
Jeg er også blitt nødt til å øke dosen til tre piller om gangen, da den nye sorten er preparater kjøpt billig på Internett og ikke ser ut til å være like effektive som de norske, reseptbelagte pillene jeg har tjuvlånt av tilfeldige bekjente. I dag hendte en svært lei episode, da jeg etter kun få timer på disse preparatene våkner av en intens smerte. Jeg ruller meg over på siden, og oppdager at jeg har ligget på en plastemballasje og latt den bore seg inn i ryggen min. Nå er sengen et eneste stort blodbad, men jeg har ikke tid til å tenke på det, så jeg kaster emballasjen på gulvet og ruller meg tilbake i soveposisjon.
Jeg sukker og tar tre nye sovetabletter fra en annen nyåpnet pakke som ligger ved siden av meg i sengen, før jeg kaver med hendene for å finne denne mobiltelefonen jeg mest sannsynlig har tatt med meg. Bare halv ti på kvelden? Må jeg sove i tolv timer til? Jeg lirker ut en ekstra sovetablett fra esken, og tenker at det er tross alt helg.

utdrag fra Linnéa Myhres "Evig søndag". Anbefales på det sterkeste.