Jeg kan forstå hvorfor Paris kan kalles "kjærlighetens by", men ikke på den måten de fleste skal ha det til. Det er forelskede par overalt -ja- men det er ikke dét som fenger meg. Det er den purunge forelskelsen i byen, i kulturen, arkitekturen, kunsten. Det er umulig å ikke bli inspirert. Det er umulig å ikke bli forelsket.
I mai reiser jeg tilbake - for å feire kjærligheten omringet av kjærligheten. Min gode venninne Rozemarijn gifter seg i kunstnernes by, og jeg reiser med som fotograf. Jeg teller dagene.
Kjære Paris; du er litt av en flørt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar