"Just a little older, that's all"

Da var dagliglivet i gang igjen. Skal si det var krasjlanding. 

Jeg skal ikke gå så dypt inn i detaljer på Italia-turen. Det er nok ikke mulig. Det skjedde så mye på en uke at jeg har problemer med å huske alt; men det kommer sakte, men sikkert tilbake igjen ettersom tiden går. Men én ting er det mulig å si; det var den beste uken jeg noengang har hatt. 

Slottet vi bodde på var utrolig vakkert og lå på toppen av et fjell med utsikt over en nydelig toscansk dal. Gjengen (Robert og de 13 damene...!) var fantastisk. Vi drakk jevnt med vin og spiste godt med ost, pesto og skinker. Undervisningen var så interessant og så nyttig at jeg hadde ingen problemer med å sitte til langt på natt for å høre mer. Bildeoppgavene fikk oss til å sprudle av kreativitet. Bursdagsfesten min begynte klokka 1 etter undervisning og var preget av sang, festmiddag, kake, rørende taler, Jäger og herlige mennesker. Vi spratt champagne og hoppet i sengen (og bilder fra den seansen kommer nok snart, ja!). Nettene ble som regel korte; vin, bildediskusjon og bilderedigering gjorde som regel at vi ikke var i seng før 2-3, og vi var som regel oppe før sola stod opp halv 7 for å fotografere i det nydelige morgenlyset. Det er sjeldent jeg har følt meg mer uthvilt. Firenze, Pietrasanta og Portovenere var fantastiske. Og alle stundene og øyeblikkene kommer jeg til å ta godt godt vare på. Tusen takk nok en gang, alle sammen!

Det skal sies at det var veldig godt å komme hjem til stillheten, familien og muligheten til å fordøye denne fantastiske workshopen. For det var ikke en rent liten prossess. Det var også veldig koselig å se Rose igjen også - vi savnet henne i Toscana! Nå skal hun være med på trinn III som arrangeres her i Oslo i Roberts studio sammen med nesten hele Italiagjengen - og da er det på en måte ikke over helt enda. Heldigvis.