"Tune in, turn off, drop out, drop in, switch off, switch on, and explode"

Dagen i dag hadde ingen god start. I det siste har jeg våknet med en ekkel mental kvalme og har bare villet snu meg i senga og ikke stå opp. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, men hvis noen har sett simmene på Sims 2 når de er bekymret og står med lut rugg, rynket panne overdrevent store øyne, nedovermunn og gnir seg i hendene, så har du pretty much sånn jeg føler meg. Bekymrer meg for alt og klarer ikke å riste av meg den ekle følelsen.

Men heldigvis har en viss herr Sannes lært meg litt om hvordan jeg kan snu det. Det satt langt inne i dag, men det har også lært meg litt om hva jeg må gjøre når jeg er lei meg: drite i alle forpliktelser og gjøre noe jeg LIKER. Derfor skjønte jeg etter hvert at retusj av semesteroppgaven i lys kan vente og hard tenking på neste ukes oppgave ikke nytter  - den kommer tidsnok, mest sannsynlig når jeg ikke venter det. 

Derfor laget jeg meg en stor kanne med kaffe, tok med meg Mac'en opp, satt verandadøren på vid gap og nynnet til vakker musikk mens pusen snorket i sofaen. Jeg oppsøkte alle favorittfotografene mine på nett, fant noen nye og bare så og så på bilder. En times tid ute i sola med penn, papir og intensjoner sparket meg godt bak og nå er humøret mye bedre. Kjenner fortsatt en liten pirking av janteKine i underbevisstheten, men velger å sette opp volumet på musikken og ignorere den. 

I inspirasjonsletingen min kom jeg også over en sang i biblioteket mitt på iTunes som er ikke mindre en pur genialitet. Den er fra favorittfilmen min og her er scenen i litt småcrappy kvalitet. Den gir meg så mye inspirasjon og glede, jeg sitter alltid igjen med et stort, banslig smil når den er ferdig. Hvis det er sånt man ser når man er høy på dr. Roberts/the Walrus' rosa punsj, så får jeg i hvert fall lyst på et glass eller fem.

Lurer på om de blå mennene går på utlån? Jeg vil ha dem!