"Absence makes the heart forget"

Jeg har tviholdt så hardt jeg kan på sommeren, men tror jeg er nødt til å innse fakta og slippe taket. Værmeldingene viser ikke annet enn plask og paraplyen min har ikke vært tørr på tre dager. Ok. Greit. Fint. Jeg slipperrrr.... nnn.... nå? Nå.

Hadet bra ballerinasko og gladiatorsandalene mine... ha en fin dvale i skapet til neste år. Morn på deg, høsten. Hvordan står det til?

Jo takk, med meg går det unna. Mens pappa og jeg satt i hver vår sofa tidligere i kveld og holdt på med hvert vårt (han med mobil, jeg med Mac), og mens vi prøvde å holde en samtale gående om hvordan dagen vår har vært (som for det meste bestod av "jeg har.... eeeh.... hvaskullejegsi, atte.... hm.... hva sa du?"), prøvde jeg å få et overblikk på høstens timeplan for skolen. Shit. Jeg visste filosofien med å ta en uke (helst en dag) av gangen ikke er en så dum greie egentlig.

Ikke misforstå, jeg gleder meg til workshoper og spennende forelesere og oppgavene vi skal få. Det er tross alt fritt for dokumentar og reportasje (som er min lille skapfotofrykt) i år, og fokuset mitt ender på mote og reklame, med innspill av livsstil og portrett. Fin oppskrift. Men for noen pokkers uker vi har! Noen av dem er stappfulle, og jeg er litt småstressa for når jeg faktisk skal få tid til å løse alle oppgavene. En dag av gangen. I morgen først.

Jeg er i det minste gira på å ta bilder. Enda godt! Tror nok jeg skal få nok å bryne meg på, og det ser jeg fram til (med salig skrekkblandet fryd). Har allerede noen ideer surrende oppi hodet, og flere av dem kvalifiseres til de to privatoppgavene som skal leveres i løpet av semesteret. Resten skal få surre litt mer mens jeg skal bruke mye av helgen på å se på bilder på nett. Finnes ikke bedre inspirasjon enn det.

Lørdag er det jobb igjen. Det er lenge siden jeg hadde vakt sist, og jeg vet allerede nå at jeg kommer til å få et problem når jeg skal være på gulvet og henge på plass klær - alt er nytt! Ingenting henger der det gjorde. Men sånn er det uansett om man har vært borte i fire dager - det er alltid noe som endres. Da jeg var oppe og tittet i dag, var det farlig mye fint der. Farlig mye. Iik.

Og til slutt skal jeg forsøke noe nytt: det er fortsatt mulig med nyttårsforsetter i september, vel? Høstforsetter? For da skal jeg si det tydelig her at jeg lover å gjøre det jeg kan for å ta gode bilder i høst - mange gode bilder - med forventningskrav som det faktisk er fysisk mulig å gjennomføre. Jeg skal gjøre så godt jeg kan. Så skal vi se om det sparker meg litt i ræva at jeg har lovt det her på bloggen.

ab·sence:

the state of being away, the time during which one is away.

Catherine Feeny får sagt det, hun.

Skål og god natt.