"Well, you ain't bad looking son, she just ain't looking for you"

Det er lenge siden jeg satt med kaffekoppen limt fast i én hånd med den andre hånda på tegnebrettet før kl 08 om morran. Faktisk, så er det mest liknende stresslesing da jeg kom opp i norsk muntlig for to år siden. Sånn sett jukset jeg litt, for jeg måtte uansett opp og kjøre mormor til flytoget, for hun skal besøke tante i Tyskland. Så sånn sett var jeg egentlig oppe.... :P


Uansett var det rent nødvendig å begynne så tidlig. Har en del avtaler i dag, og da blir ting som semesteroppgaven, hovedoppgaven og London-pakking satt i 2. rekke. Har brukt morgenen effektivt, though. Har rukket en kanne kaffe (lærer aldri at jeg blir smårar etter kopp nr 6), spist en kurv jordbær, redigert to scener fra filmen, tatt enda et isolert objekt-bilde og smørjet kaffeflekker utover scrapbooken til Marie Sjøvolds timer. I morgen er det opp kl 5 for fly til London, og innen da bør alle isolert objekt-bildene være ferdige og sendt. Har ett til jeg skal ta i kveld. 


Og jeg vet jeg sa at jeg kom tilbake sterkere etter Lost-finalen, men hallo... de fleste av dere kjenner meg så godt at dere vet at jeg kommer aldri sterkt ut av slikt. Jeg lever heller på melankolien og nostalgien og den rivende følelsen som sitter igjen i kroppen. Ja, jeg er nå litt dramatisk av meg. Det burde dere også vite fra før ;) Men det er den beste sesongfinalen jeg har sett noengang. Den slo ut Angel, som hittil lå på 1 plass. Og det.... sier litt.