Det blinker lett i varme lys innviklet i grønne grener under vinduet mitt. Jeg la meg til å sove i en time, og da jeg våknet, badet byen i lys. Julen kom mens jeg sov. Jeg misser alltid ut på endring i tiden. De glir sømløst inn i hverandre som musikken som siger ut av en rød høytaler døgnet rundt.
Man skulle tro jeg kunne klare å stenge ute alt stresset jeg ser på gatene under vinduene mine. Jeg bor så høyt over det. Men selv elva jeg ser fra kjøkkenvinduet mitt kaster seg rundt seg selv i forsøk på å finne en balanse i strømmen. Det konstante jaget.
Jeg lar deg sove. Jeg vet du trenger det. Og når jeg satt meg her ved siden av deg, føler jeg meg ett steg nærmere roen jeg trenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar