Siste kvelden på Gran Canaria snublet vi inn i en tidsmaskin av en strandbar som mest sannsynlig ikke har endret seg siden 70-tallet. En liten blokk av en bygning med plastikkstoler, gule vegger og en havsustikt og solnedgang man kunne gitt en finger for. Eieren har nok sett lik ut i 30 år. Hver søndag har de livemusikk, og folk samler seg på steiner og sitteunderlag utenfor fordi baren er for liten til å huse alle som kommer. Det var som en mini-mini Woodstock.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar