"Trinity's cying, Trinity's crying"

Harmless Monster begynner å ta form i hodet mitt nå. Det gjelder bare å få den dokumentert. Moodboardet mitt ser slik ut så langt;

Jeg hadde store planer, nemlig, om å lage en stor produksjon med røykmaskiner, rollefigurer og rekvisitter. Hele pakka. Men jo mer jeg planla, jo mer forstod jeg at jeg trengte Tim Walkers set designere og sågar fire-fem frivillige skuespillere. Fullstendig mulig å gjennomføre over tid, men det har jeg ikke så mye av. Og det var et ork å komme i gang. 

Det var da eureka-delen kom, og jeg fikk et ufrivillig, men nødvendig slag i bakhodet; hvorfor gjøre det så forbanna innviklet? Da tankene begynte å kverne mer om hva jeg kunne gjøre som ikke krevde så mye ressurser, kjente jeg lysten til å skape kom tilbake. Hvorfor ikke bruke omgivelsene som er rundt meg hver dag? Gjøre det enkelt og uttrykksfullt som jeg kan. Kortfilmen min skal være grainy, uskarp, personlig og statisk. Leker med tanken på sort-hvitt.

Jeg har ingen klar tanke, ingen historie å følge, og det er også mye av meningen. Vi skulle ikke skjønne en dritt, rememeber? Jeg drar alt fra hva som dukker opp i hodet mitt når jeg hører CocoRosies musikk og, ikke minst, ser på dem. Hovedtanken min er - however - at jeg vil fjerner linjene mellom menneske og dyr. Stille spørsmål om vi faktisk er så ulike som vi tror. Resten tror jeg vil komme av seg selv.

Filmingen starter nå.