"herr polizei, herr polizei, du finner meg aldri igjen, for eg har gått av stien, herr polizei"

I går hadde jeg en heidundranes helvetes dag. I alle former av ordene. Jeg visste det kom til å bli en lang dag. Jeg visste det ble litt stress. Men at jeg skulle misse et tog, en ikke-eksisterende buss, løpe fra Ørebekk og hjem i høye hæler og endelig være på plass i Oslo Spektrum drøye timen senere; det hadde jeg ikke trodd.

Og selvfølgelig var alt verdt det. Alle blemmene under beina og den vonde ryggen. For jeg var her i går.

Og sang så høyt at jeg kun hveste i dag morges på denne



Og er sånn ca veldig lykkelig nå. Kaizers er hjerteknusere. På den gode måten.