Viser innlegg med etiketten trailer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten trailer. Vis alle innlegg

mandag 28. februar 2011

"Oh, I tried so hard to be a solider, but ended up crashing my own roller coaster"

Ok, jeg er pingle. Jeg sov gjennom Oscar-utdelingen. Jeg la meg, satt på klokka, og da den ringte; pffft, særlig at jeg var i noen som helst tilstand til å gå vekk fra dyna mi da. Så det fikk være med oppdateringer på iPhonen til morgenen i dag. Og jeg var lykkelig da jeg så at Natalie Portman vant Oscar for beste skuespillerinne for Black Swan. Det er så vanvittig fortjent. Malin Kristine har laget en oversikt over memorable Oscar moments på bloggen sin, jeg anbefaler at dere ser på den. Mine høydepunkter på listen der er da Peter Jackson og co tok clean sweep for Return of the King, da Anna Paquin fikk pris for the Piano (og Holly Hunter's reaksjon!) og Adrien Brodys takketale for the Pianist. Virkelig den beste takketalen noensinne.



Jeg er ikke noe ekspert på å kommentere og synse noe om kjoler, men jeg jobber da i klesbutikk på si, og burde kunne få slenge inn min topp 3.

3.Florence Welch i kjole fra Valentino. 

2. Den store vinneren: Natalie Portman i kjole fra Rodarte. Gravid, glowing og utrolig vakker!
1. Scarlett Johansson. W-O-W. For en fantastisk kjole. Og hun så utrolig flott ut, helt fra den rufsete boben til sminke til ryggen, som er et kapittel for seg selv. Elsk. Kjolen er fra Dolce&Gabbana. 


søndag 20. februar 2011

"all the marvelous things, but they are, they are, they are giving me the creeps"

Alle disse filmene er ansett av undertegnede som helligdom. Det er gjennom disse jeg får inspirasjon til... vel, det meste. Film er så vanvittig fantastisk.

NB; image HEAVY. Har du treigt system, beklager jeg på forhånd. Men ikke angrip meg, dette er ikke masse drit og skvip. Det er kjærlighet. Og innlegget er faktisk så langt at det tar en hel side. Bare å trykke på "eldre innlegg" nederst til høyre for å lese alt annet jeg har gnålt om i det siste.














































































...og ved dette blogginnleggets ende sitter jeg her med hovne øyne, snufs og et varmt hjerte. Jeg måtte selvfølgelig (!) mimre gjennom hele rekka med trailere før jeg postet dem, og nå vil jeg sitte inne i en hel uke og bare se på film. Det er litt skummelt (men mest nydelig) at jeg har en så stor kjærlighet til film. Jeg lever heller gjennom de enn å gå gjennom livet totalt basert på virkelighet. Det er magi her i verden. På de rareste steder. Med det tørker jeg tårene og neier før jeg legger meg og drømmer om alle disse verdenene kombinert. I'll tell you about it in the morning.