"there's a map of the world on the wall inn your room, green pins where you wanna go"

Lapp i posten. Hurra! Diana-blitzen er heeeer!

Rælle til postkontoret. Hente pakke. Hjem. Spent.

Pakke!

Rive opp pakke!

Så mye lyd ble for skummelt for pus. Tilflukt i trappa.

Pakke opp, blitz, blitz, blitz.... og.... kamera?! Og fotografen bare.....

Nuvel. Enda en Diana skader vel ingen, tenkte hun.

...for jeg har blitz, og den passer på Minien også!

Så jeg linet dem opp på rekke, alle leksak-kameraene mine. Iiiih! Synes dere det virker som om jeg brifer?

For jeg gjør faktisk det. Littegranne.

"that far off feeling, that up close kind of ache"

Det er vel et godt tegn når....

- jeg våkner om morgenen og er syk og tenker "nei! Jeg vil jo på jobb!" i stedet for "....yessss....... sayonara, skole"?

Jeg vil tro det. Selv om det snør sidelengs ute, har vi hatt full vask av gulvet i studio med moppdans, satt på tredje kanna med kaffe og ledd en hel del. Dagen hjemme i går var levelig pga One Tree Hill og Gossip Girl. Men jeg savnet studioet.

For å feire (les: bruke opp) lønninga en dag før den kommer, har jeg gått til innkjøp av denne:

Jeg innså etter å ha fått igjen min første Diana-film etter fremkalling at jeg trenger mer lys. Å gå rundt med en Diana uten flash i vinterNorge er litt dødfødt. Jeg har sendt Roze inn på Urban Outfitters i London for å se etter ekstern blitz til Dianaer uten hell. Jeg har skimmet ebay og andre netthandelsteder, men nei. Så linker en medstudent fra Bilder Nordic til kaffebrus på facebook - og vips! Der lå den. Snart ligger den i postkassa mi. Hurra!

Og så har jeg lyst på en slik en. Caramel Cream Latte. Lykke i et pappkrus.

Edit: Det skal kaffebrus.com ha; de er pokkers raske! 2 timer etter bestilling på nett, har de allerede SENDT blitzen min. Love.

"burst into colors, colors and carousels"

Premiere på Kines første Diana-film! Stort sett var det disse tre bildene jeg likte, og resten var... vel... crap. Stort sett. Må visst øve meg mer. Jeg tar i alle fall helgen med Ellie Goulding og et trøtt tryne (mitt, ja).

da var pappa'n min ganske lykkelig, ja. Opprykkskampen i november.

"somebody mixed my medicine, I don't know what I'm on"

Som jeg skrev på fotobloggen min, dro jeg til Barcelona med to kameraer og kom hjem med tre... for takket være Anna og Cecis vandring i Barcelonas gater før jeg og Martine kom nedover, så fant den en liten butikk i en bakgate med BARE lomography. Mer info om hva det er, her.

Allerede klar over hvor mange endorfiner som utløste seg selv i meg når jeg entret den butikken, så holdt jentene seg klare for eventuelle bevissthetstap, blodtrykksfall eller storshopping som ville stoppet meg i tollen på vei hjem. Bak disken stod det en artig kar som jeg kom i prat med, og til min store tilfredsstillelse fant jeg meg enda en Diana, men denne gangen en Mini. Og hvordan jeg har unngått å vite at de tar 35 mm film, aner jeg ikke. I alle fall, så har min gode pappa et lager av disse filmene fra tidligere dager som jeg har overtatt. Så Diana Mini ble med meg hjem, sammen med 6 ruller med 120 mm film til min andre Diana + Edelweiss.

Ja, dette er nerdespråket på høyt nivå.

Se på skjønnheten(e)! (den andre er en sko, selv om pappa trodde det var en djevelrokke....)

Med andre ord; hold øye med film-seksjonen på hjemmesiden min. Det kommer til å dukke opp masse der når jeg får tatt noen ruller med film!!