Konfirmasjonen i Tyskland virker som evigheter siden. Selv om kofferten min i gangen minner meg på det hele tiden. Nei, den er enda ikke pakket opp.
Alt har vært en røre av inntrykk, hosting, klær, hosting, kleshengere, hosting, bunader, taler, hosting og elev på arbeidsuke. Og ikke mist, MANNEN SJØL, Tim Walker.
For åtte år siden (dævensteikedøtte, jeg er gammel) stod jeg utenfor Free Record Shop på Karl Johan og ventet på å få komme inn i butikken for å få plata mi signert av mine hellige helter i Nightwish. På den tiden var det bare de som forstod meg, og min lidenskap var enorm. Poenget er, at den følelsen der kom tilbake i stor grad da jeg stod utenfor Elvebakken og ventet på å komme inn for å høre på helten min. Nesten så jeg skulle få oppleve noe hellig.
Skuffet ble jeg ei. Den lille mannen kom fram med en mikrofon og stilte seg strategisk i skyggen på scenen, langt vekk fra spotlighten. "Hi. I'm Tim. I'm quite shy, so I'm going to sit in the back and talk to you all from the microfone." På den måten ble han faktisk enda mer Tim Walker, for han ble en slags trollmannen fra Oz, the man behind the curtain.
Måten han tenker på, alle scrapbookene hans, hvordan han ikke gir seg før han får bildet han vil ha, hvordan han pluselig fant ut han synes den gule fargen på post-it lapper var utrolig fin og bestemte seg for å lage en post-it gul shoot.... mannen er inspirasjonskilde på høyt nivå. Det skal også nevnes at etter at han hadde malt et helt landskap i post-it gult, kom regnet og tok all malingen med seg i store bekker. Tim stod og malte og malte i regnet mens den rant av, til sola kom igjen og kunne tørke den. Respekt.
Noen bilder til fra mannen, bare fordi det er så umåtelig vakkert å se på.
Ok, get this; dette kan gjøres med hue/saturation, masker og blandingsmodus i Photoshop på fem min, sant? Gjør Tim Walker slikt? N o . Kattene er sprayet. Og om dere har sett bildet fra India med den blå elefanten eller Juicy Cotoure-reklamen med den rosa hesten; de er malt. Grunnen til at elefanten på India-bildet står litt skjevt er at de hadde ikke nok maling til å dekke bakdelen på den. I'm in awe. Han lager alle settene sine fra bånn av; ingen Photoshopping whatsovever. Ikke noe digitalt, han fotogtaferer på film, alt slikt det ser ut på de ferdige bildene. Tenk på den, du.
Vi fikk også se hans første kortfilm, the Lost Explorer. Jeg ble ganske overrasket over den, positivt, altså. Men siden det var Tim Walker, forventet jeg masse magi, men filmen var veldig nøytral og naturlig. Grå, britisk natur, men med masse motlys og uskarpe detaljer og close-ups. Nydelig jente i hovedrollen, minner litt om en brunøyd Saoirse Ronan i Atonement.
Og til slutt ett av de veldig få selvportrettene han har tatt. Fantastisk, herlig, ydmyk og passionate. Jeg vil bli deg når jeg blir stor, Tim Walker.
