"youth knows no pain"

...selv om det gjør fysisk vondt flere steder på kroppen, så sier jeg som Lykke Li. Youth knows no pain.

Konfirmasjonen i Tyskland virker som evigheter siden. Selv om kofferten min i gangen minner meg på det hele tiden. Nei, den er enda ikke pakket opp. 

Alt har vært en røre av inntrykk, hosting, klær, hosting, kleshengere, hosting, bunader, taler, hosting og elev på arbeidsuke. Og ikke mist, MANNEN SJØL, Tim Walker. 

For åtte år siden (dævensteikedøtte, jeg er gammel) stod jeg utenfor Free Record Shop på Karl Johan og ventet på å få komme inn i butikken for å få plata mi signert av mine hellige helter i Nightwish. På den tiden var det bare de som forstod meg, og min lidenskap var enorm. Poenget er, at den følelsen der kom tilbake i stor grad da jeg stod utenfor Elvebakken og ventet på å komme inn for å høre på helten min. Nesten så jeg skulle få oppleve noe hellig.

Skuffet ble jeg ei. Den lille mannen kom fram med en mikrofon og stilte seg strategisk i skyggen på scenen, langt vekk fra spotlighten. "Hi. I'm Tim. I'm quite shy, so I'm going to sit in the back and talk to you all from the microfone." På den måten ble han faktisk enda mer Tim Walker, for han ble en slags trollmannen fra Oz, the man behind the curtain. 

Måten han tenker på, alle scrapbookene hans, hvordan han ikke gir seg før han får bildet han vil ha, hvordan han pluselig fant ut han synes den gule fargen på post-it lapper var utrolig fin og bestemte seg for å lage en post-it gul shoot.... mannen er inspirasjonskilde på høyt nivå. Det skal også nevnes at etter at han hadde malt et helt landskap i post-it gult, kom regnet og tok all malingen med seg i store bekker. Tim stod og malte og malte i regnet mens den rant av, til sola kom igjen og kunne tørke den. Respekt. 

Noen bilder til fra mannen, bare fordi det er så umåtelig vakkert å se på.

Ok, get this; dette kan gjøres med hue/saturation, masker og blandingsmodus i Photoshop på fem min, sant? Gjør Tim Walker slikt? N o . Kattene er sprayet. Og om dere har sett bildet fra India med den blå elefanten eller Juicy Cotoure-reklamen med den rosa hesten; de er malt. Grunnen til at elefanten på India-bildet står litt skjevt er at de hadde ikke nok maling til å dekke bakdelen på den. I'm in awe. Han lager alle settene sine fra bånn av; ingen Photoshopping whatsovever. Ikke noe digitalt, han fotogtaferer på film, alt slikt det ser ut på de ferdige bildene. Tenk på den, du.

Vi fikk også se hans første kortfilm, the Lost Explorer. Jeg ble ganske overrasket over den, positivt, altså. Men siden det var Tim Walker, forventet jeg masse magi, men filmen var veldig nøytral og naturlig. Grå, britisk natur, men med masse motlys og uskarpe detaljer og close-ups. Nydelig jente i hovedrollen, minner litt om en brunøyd Saoirse Ronan i Atonement. 

Og til slutt ett av de veldig få selvportrettene han har tatt. Fantastisk, herlig, ydmyk og passionate. Jeg vil bli deg når jeg blir stor, Tim Walker.

"I wish there was a social excuse to make you a cassette tape"

Marianne får en bart!

Er det noen av dere som har vært i Paris og vil gi noen tips om hva vi bør se? Jeg er Paris-jomfru og vil se alt. Men grensen går på tre dager, så vi må velge ut hva som er viktigst å se. Tips, ja? 

Håper dere koste dere ute i finværet i går! Jeg og polariod-duplikatet mitt satt i sola på Speilet i flere timer med Martine, Ceci og Tele og stekte mens vi... så på alle gjestene i årets borgelige konfirmasjoner ankomme seremonien på Blå Grotte. Det må jeg si; ingen sparte på kruttet i kleskreasjonene sine. Royalpricks.com anyone?

Da skal det samles sammen reflektorer og lys fra alle kanter - vi skal fotografere årets lagbilde av FFK, og med dagens sterke sollys, trenger vi all lyshjelp man kan få. 

"When she was twenty-two the future looked bright"

Så la oss alle håpe at Lily Allen har rett. Jeg hadde i hvert fall en alle tiders transformasjon fra 21 til 22 i går! Tusen millioner takk for alle meldinger og telefoner i går, fine mennesker!


Jeg er noen lys, dingsebomser og penger rikere - og blodsukkeret har gått bananas siden jeg startet med kake til frokost. Og fortsatte med det utover hele dagen.... Jeg har en kjempespennende tur til Kenya foran meg, som jeg skal fortelle om nærmere, og fikk bidrag til den turen av familien i går. Pluss at mamma og jeg skal på tur til det store utland en gang snart!

Lille muff/Tiril var med på jobb i går fordi det var bursda'n min. Glad!

"smil til ditt blitzregn, baby!"

Det kom en mann på døra i dag. Med bursdagspakke fra meg til meg. Den stakkars mannen så ikke ut som om han hadde tenkt å ta seg en fjærlett runde på plenen min av lykke anytime soon, og konstanterte at jeg var den første som smilte av de han hadde levert pakke til i dag. Hei, folkens! Hva er gæli med dere?! Det kommer en snill, stakkars mann for å levere pakke med noe artig i, personlig. Så dere slipper å stå i kø på posten bak en som må veie, måle og polstre pakka si før det er din tur. Lærte man ikke at pakker er gøy når man er liten? Har alle vokst av seg naturlig empati? 

Neste gang skal denne mannen få et drops av meg, i alle fall. Chin up, dude. You do good work!

Pakken rev jeg så fort opp mens jeg jumpet rundt som en fjellgeit, at jeg ikke rakk å ta noen bilder. Men regner ikke med at de få av dere som leser her, er interessert i å se en brun boks uansett.

Aldri undervurder den analoge bruken!

Gjør deg klar, trykk på knappen, ooooooog......

Poof!

....lukke øynene, tenke på lykkepiller og vente på at bildet på magisk vis kommer sakte fram.

make believe-blomst! 

Første lille bildet på veggen min av analoge artigheter.

Sammen med Lennart.

Så om du ser et par converse i sidelengs hopp og en blond manke bak et stort hvitt linseøye, så må du smile til blitzregnet, baby!

"Sjøl ikkje Gud kan hørra oss når me ber i frå Helvete"

Jeg har tatt hundrevis av bilder den siste tiden, men har ingen å vise fram. Ingen personlige prosjekter som eksisterer andre steder enn i hodet mitt. Businesskvinne har jeg vært - med selvangivelser, regnskap, studielån osv. Føler meg ikke spesielt rutinert av den grunn. Heller fattig og frustrert.

Ellers? Nja. Sitter mye med musikken min med lukkede øyne og skriver i blinde når bildene kommer i det bakre øyet. Hoster snart på meg bronkitt om denne forkjølelsen ikke gir seg. Drømmer storslagne drømmer i stedet for de ubehagelige - dere skulle sett hva jeg så fra den båten jeg var ute og seilte i her om natten.

Og håper.

Og jo! Jeg fant plass til Lennart. Hoo.

"put me back in the bottle where the sea meets the sun"

SE!

Si velkommen til min nye elskling! Er den ikke artig? Kamerasamlingen min begynner å vokse over plassen den er tildelt, og flesteparten av dem er Dianaer. Ett digitalt speilreflekskamera som liksom er jobbkameraet - resten er for fun. And what fun it will be!

For denne elsklingen, dere - er billigversjonen av polariod i dag. Et kredittkort-sized bilde popper opp på toppen av kameraet, glossy med hvit ramme. Jeg har store dekorasjonsplaner som resulterer i en vegg eller to dekket med minner, folk og steder jeg er glad i, og øyeblikk som jeg kan ta vare på i evig tid. I pola-rammer. Kjærlighet. 

De fantastiske svenskene på Kaffebrus har dette kameraet på lager, sammen med flere andre versjoner av det. Fantastisk for nerder som meg. 

En digital og mindre kostbar måte å leke med polaroider på, er det fantastiske programmet Poladroid - som enhver av dere burde laste ned om dere liker å leke med bilder. Jeg elsker å bruke denne for å få en annen look på bildene mine, men har savnet det materielle resultatet av et polariodbilde. Altså, den hvite, litt ruglete rammen og det glossy bildet inni. Bonus for fremkallingslyden fra polaroidkameraet når man sender et bilde gjennom "kameraet". 

Noen av mine resultater...

"I want the world to stop"

Jeg har til tider fortsatt vanskelig for å tro at det er vår. Bare fordi denne vinteren har vært så jækla lang. Om dere er litt sånn som meg, så skal jeg forsøke å få oss inn i vår-modus.

Først av alt: det er påske snart. Nom. De halvveis mentalt skada Jensens (pappa og meg, ja) rullet avgårde til Sverige i dag tidlig med to altfor varme kopper bensistasjonskaffe for å hamstre inn litt godt i glasset (sammen med tre pensjonistbusser - kan tro det var artig), ting for å fylle opp fryseren med, og ikke minst; det obligatoriske egget med noms i. 

Second of all: selv om starten på våren alltid er grå og blek, så er ikke butikkene det. Stikk innom hvilken som helst butikk, og pastellene kan fort endre et fargefattig sinn. For eksempel, så er min andre arbeidsplass, H&M, full av farger, duse og sterke - masse inspirasjon! På Søstrene Grene på Nordby tok jeg helt av i dag. 

 

Har dere sett så herlige pasteller? Det er så mange som har bursdag på denne tida av året, så har hamstret søte innpakningsmuligheter i fleng. Elsker å lage personlige gaver. Blomsten er plukket i Make Believe-skogen.

Jeg hamstret også to kaffekopper, for de har jeg jo ingen av. Har en hemmelig plan om å ha en bunch med ulike kaffekrus når jeg flytter for meg selv. For det første, vet man alltid hvem som er sin, og for det andre, så er imperfect the new perfect. Kaffen smakte ekstra godt til den nydelige fotoserien til Signe Vilstrup i maiutgaven av ELLE. Jeg får i hvert fall lyst til å slenge på meg en blomsterkrans og leke bohem i sommerskogen etter å ha sett den. 

Denne uglen måtte bli med meg hjem. Har jeg plass til den? Nei. Har jeg vegger til den? Nei. Har jeg allerede gitt den navn? Ja. Lennart.

Ellers skal påska gå med til mye pusling. Skal nok oppholde meg en del i Gamlebyen og hilse på alle dere som tar turen dit. Vi sitter som regel utenfor ved kafébordet vårt, eller rett innenfor døra. Nå er det jo faktisk så varmt at døra vår står oppe også. Kom innom og se litt på bilder og få en skvett med svart i koppen. I dag fikk jeg også et nydelig takkekort fra Hege og Pete i posten: 

Vakkert par! Og er veldig glad for at de likte bildene; det nederst til venstre var en av mine favoritter også.

For å peise på med enda mer vår, så har jeg også smelt sammen en Spotifyliste med vårsanger til oss. Klikk her for den.

"sunrise, sunrise, looks like morning in your eyes"

God morgen! Står det bra til med dere i dag? Jeg startet morgenen for ikke lenge siden, med overdose kaffe og resten av "the Imaginarium of dr Parnassus" som jeg ikke rakk å se ferdig i går ettermiddag. Har vært så ufattelig trøtt at jeg måtte kutte kvelden kort og legge meg halv elleve i går. Da var det ikke krefter igjen til å holde øynene åpne. Jeg ser halvveis ut som en blodhund i dag, så store ringer henger under øynene mine...


Var tidlig oppe i går og fikk striper i håret av den ille snille onkelen min, og forrige uke var jeg innom med mamma og fikk infall som førte til pannelugg. Igjen. Men jeg angrer ikke! Fargen jeg fikk i går laget litt farge i ansiktet mitt også, noe som var fint siden "sommersolen" ikke bidro så mye med det i sommer... 


I dag blir jeg å finne bak bardisken på Båthusteatret, og alle sammen bør ta turen innom der i ettermiddag. Det er støttekonsert for Tumaini, som er er en uavhengig organisasjon som yter bistand til utdanning, helse og hjem i Kenya. Mange lokale artister stiller gratis og alle pengene fra kvelden går til videre drift av bl.a klinikken Tumaini bygget i landsbyen Gribe, drift av skoler og krisesentre. Gå inn på Tumaini sine hjemmesider og les mer, og kom til Båthusteatret i kveld og få med deg gode sceneopplevelser samtidig som du støtter en veldig god sak. Under ser dere plakaten jeg satt sammen fra et alldeles nydelig bilde fra Kilimajaro med elefantene foran. Flere som hører åpningstonene fra "Circle of Life" når dere ser bildet??

Ha en god søndag! Håper vi ses på Båthuset kl 18!